Hva sa Kongen ditt år?

Året du ble født, eller et år du husker.

Haakon VIIOlav VHarald VDra i rekken øverst, eller bruk piltastene.

Talene, år for år

Tre konger, 82 nyttårsaftener. Trykk på et år.

Det store bildet

Fra «jeg» til «vi»

Har Kongen sagt det?

Ord som kom, ord som gikk

Første gang

Siste gang

Kongens bokhylle

Alle som er sitert i talene, fra 1964 til i dag. Trykk på et navn.

Hvem Kongen hilser

Hilsenen har alltid gått til dem som er lengst fra festen.

1944195719902025

Setningen over døra

Velg én setning fra sytti år å ta med deg inn i ditt nye år.

Det som henger over andres dører

Om Nyttårstalen

Sytti år med nyttårstaler fra Slottet, lest på nytt. Ikke for å rangere konger, men for å se hvordan Norge har snakket til seg selv: hvem som ble hilst, hvilke ord som kom og gikk, hvem som ble sitert. Laget av Ole Martin Buene.

Kildene

Talene er hentet fra kongehuset.no. Talen fra 1948 er satt sammen fra aviser i Nasjonalbiblioteket. Siden viser enkeltsetninger, aldri hele taler; hele teksten ligger hos Kongehuset, og hvert kort lenker dit. Her er bare nyttårstalene. Talen på hagefesten i 2016 og talen ved minnemarkeringen etter 22. juli er ikke med. Kongehuset har en oversikt over de offisielle talene.

Det som mangler

Kronprins Olav holdt den første nyttårstalen i radio, ved inngangen til 1934, og talte også i flere av årene før krigen. Under krigen talte Kong Haakon fra London i julehilsener på julaften. Hjemme igjen ville han at de yngre skulle overta, og han holdt nyttårstalen bare to ganger, i 1945 og 1948 (Harald Stanghelle, «Kongen forteller», 2020). Kronprinsesse Märtha talte i 1946 og 1950, kronprins Olav i 1949 og hvert år fra 1951 til 1956. I 1947 var det ingen nyttårstale, og heller ikke i 1953, da kronprinsessen var alvorlig syk. Det vet vi fra Bjørn Magnus Berges «Kongens taler. Bind I: 1933–1990» (Cappelen Damm, 2019), der talene står. Her finnes de ikke som tekst. Har du et opptak? Skriv til oss.

Metoden

Setningen på kortet er valgt mekanisk blant talens egne setninger, og du kan bytte den. Kurvene er antall per tusen ord, glattet over ni taler; prikkene er de enkelte årene. Søket treffer begynnelsen av ord, så «håp» finner også «håper». Hvem som talte hvert år, og om det var radio eller fjernsyn, er satt etter Kongehusets egne sider og NRKs sendehistorie.